GOD PÅSKE:)

Hei og gooooooood påske til alle!

Påsken startet på søndag da jeg, ungene og tante Siri med barna reiste på hytta på Danebu og Soltua. Anders ble hjemme, han måtte jobbe stakkars.
Morfar (ungene kaller pappa'n min for morfar) var der også, så hytta var god og varm da vi kom opp. Og sååååå heldig med været da! Blå himmel og sol hver dag. Bedre kan man ikke ha det. Ungene akte og lagde snøhule.
Morfar tok med seg ungene på skitur. Barna har blitt så flinke til å stå på ski i vinter, og de synes det er veldig gøy. Jeg sto over denne gangen, selv om jeg hadde med meg skiene. Var litt kaldt og hardt i sporet, så tok ikke sjansen. Jeg har faktisk gått noen turer på ski i vinter. Har nemlig ikke gått på ski de siste 10 årene! Men nå når ungene kan gå, har også min skiglede kommet tilbake:) Blir nok pulk til minstemann til vinteren igjen:)
Vi reiste hjem igjen på tirsdag.

De siste dagene har vi slappet av ute i sola, grillet hver dag. Ungene har spist godteri så det rekker for et helt århundre. Stakkars små. Jeg skal lære meg å lage sunt godteri til alle, men det skal jeg ha med i et annet innlegg. Jeg er nemlig inne i et nytt og bedre liv for meg selv, fordi jeg fortjener å ha det bra:)

Lille gullet i magen er aktiv om dagen, opptil flere ganger daglig. Det er like rart nå, selv om det er barn nr3:) På mandag er jeg, ifølge egen regning, 26 uker på vei. Skal legge ut en oppdatering da.

Litt kriiise her.. når jeg skal legge ved et bilde får jeg beskjed om at det er noe feil i internett eksplorer... så bildene får vente litt til jeg får rettet på det. Har noen fine påskebilder til dere.

Fortsatt god påske, kos dere og nyt sola :)

Da Sigurd ble født, fødselshistorien:)

 

 

Dette er meget personlig, men har utelatt den værste "gørra" :)

Selv om det snart er 7 år siden, husker jeg det som det var i går:)
Terminen var satt til 28/6-2006. Det var natt til fredag 16/6-06. Jeg trodde noe av vannet hadde gått. Jeg var usikker fordi det ikke kom så mye (hadde sett for meg et fossefall, slik som på film). Ingen rier. Turen gikk til sykehuset for en sjekk, men de fikk ikke påvist at det var fostervann. Det hadde nok stoppet opp. Dagen etter kom det mye fostervann, det var jeg sikker på. Mamma ble med meg på sykehuset, der jeg fikk beskjed om at det var vannet som gikk og jeg skulle bli lagt inn. Ringte Anders, som kom. Ingen rier. Da beskjeden kom om innleggelse, gikk det opp for meg at vi skulle bli foreldre denne helgen! Helt surrealistisk følelse. Hadde jo regnet med å gå 14 dager over..

Siden det ikke hadde kommet i gang noen rier, fikk jeg to modningspiller. Det ble også bestemt jeg skulle få penicillin intravenøst samme kveld, da vannet antakelig hadde gått på fredag, og det var risiko for infeksjon. Dette var (som jeg forstod) kun for sikkerhets skyld.

Dagen etter hadde jeg 2cm åpning, men fortsatt ingen ordentlige rier. Pga langvarig vannavgang ble jeg indusert (satt i gang) med drypp. Den følelsen som oppstod da kom som et sjokk på meg. Riene kom fryktelig tett (syntes jeg). En dramatisk følelse. Jeg hadde ingen kontroll. Gikk fra 6 til 10 cm på en halvtime mot slutten.
Jeg fikk epidural, som ikke fungerte, lystgass som kun gjorde meg uvel... Veneflon i venstre hånd med intravenøst, blodtrykksmansjett på høyre arm, epidural i ryggen og CTG registrering på magen...puh. Jeg følte det ble veldig teknisk! Jeg ble låst til sengen, måtte engangskateteriseres for å få tisset..ja..
4 timer etter jeg ble satt i gang, kom Sigurd til verden. 18/6-06. 3800g og 50cm lang:)
Da han var ute, forsvant også smerten som med et trylleslag:) Mamma og Anders var med.
Det var en overveldende god følelse, men da morkaka kom ut, begynte jeg å blø.... Inn med veneflon på høyre hånd, inn med væske, fikk noe for å stoppe blødningen, jeg ble lagt bakover så Sigurd skled opp i ansiktet på meg. De spurte om de kunne ta ham, og jeg sa motvillig ja.. angret på det i ettertid da det gikk opp for meg at jeg kanskje kunne ha blødd ihjel (i værste fall) og det var siste tiden med barnet mitt.
Tror mamma og Anders ble sendt ut på gangen.. Godt mamma var med så han slapp stå utenfor alene:) Heldigvis stoppet blødingen og jeg slapp utskrapning...puh!!

Barnelegen kom inn på fødestuen og fortalte han ville gi Sigurd penicillin intravenøst pga langvarig vannavgang (60 timer!). Så der lå den lille tassen i boksen sin med en bitteliten veneflon. Husker han lagde kakkelyd hver gang han slo den borti plastveggen. Hver gang den lyden kom, fikk jeg vondt inni meg. Var også vondt å se den andre handa, for den var blå...de hadde bommet på ei åre..

Den følelsen av morskjærlighet "alle" snakker om kom ikke...hva var galt med meg? Ikke turte jeg skifte på ham, ikke badet jeg ham. Anders eller personalet gjorde det stort sett hver gang..
Jeg lå også første natta alene på sykehuset med den nye babyen. Anders sa han måtte hjem til hunden vår...jeg følte meg sviktet. Vi skulle bli en familie, men jeg følte meg overlatt til meg selv.

Jeg husker Sigurd gråt, og da han trakk pusten kom det en rar pipelyd...i ettertid har jeg forstått at han var jo litt for tørr og sulten! Fordi på tredje dagen, da han skulle veies, hadde han gått ned for mye! Jeg følte jeg hadde sultet ungen min i 3 dager...helt ubeskrivelig følelse...jeg hadde sviktet som mor!Han måtte få flaske i tillegg til det bittelille som kom fra meg.. Grusom følelse og jeg begynte gråteparaden som skulle fortsette i flere uker.
Fikk (etter lang ventetid) diagnosen moderat depresjon etter fødsel..da hadde det gått 5måneder...Jeg var veldig rastløs og bodde på kjøpesenteret..gikk mye, handlet mye.
Heldigvis kom morsfølelsen gradvis, men skyldfølelsen av å ikke føle morskjærlighet for barnet sitt bar jeg med meg lenge.
I etterpåklokskapens navn tror det var en kombinasjon av å ikke være forberedt på ammeproblemer, teknisk fødsel, kom før tiden (var liksom ikke klar)...også hadde jeg kun tenkt frem til fødsel, ikke hva som kom i etterkant. Var på fødselsforberedende kurs på helsestasjonen, men der var fokuset fødsel og hvor fantastisk det var å amme barnet sitt. (den gamle videoen om amming, hvis noen har sett den...blant annet dame med bunad som står på nedoverski..)
Ja, det var mitt første møte med fødsel og tiden etterpå. Skal også skrive om min andre opplevelse da Ingrid kom til verden:)

Kjenner det var godt å skrive ærlig om dette og håper det kan hjelpe andre på en eller annen måte:) Klem!!

slik ser huset ut i dag

 

 

 

Her kommer et par bilder av hvordan huset ser ut (nesten) ferdig:) Vi er veldig fornøyde med huset. Passe stort, men hvis jeg skulle gjort om igjen noe så er det romfordelingen i 2. etasjen....soverommene blir litt små. Og nå som det kommer et barn til så har vi en utfordring med antall soverom per i dag. Det fine er at vi har en kjeller vi skal innrede. Til dess må vi "nøye" oss med tre soverom:) Lillegutt skal uansett sove på rommet vårt de første 4 månedene. Det er iallfall det vi har gjort med de andre to.( Skal skrive et innlegg om mine erfaringer som mor i et eget innlegg.)

 

Altså....huset er fra Mesterhus og heter Kine. Vi har valgt halvvalmet tak, da det ikke er så vanlig, og syntes det passet til et hus på landet. Vinduene er håndlagede og var noe av det vi falt mest for da vi så i huskatalogen.

På fremsiden er en stor veranda med deilig utsikt over Gjøvik og Mjøsa. På siden er det lagt stein på sitteplassen. Det er vi veldig fornøyd med, fordi den trenger lite vedlikehold, tørker fort og holder på varmen. I fjor satt vi opp en liten paviljong slik at vi får mer privatliv. Det føles veldig åpent ut mot veien rundt. Den gjør det også mer lunt, da det kan blåse en del her.

Selv om vi har bodd her i 6 år, er det en del som står igjen å gjøre ute. Garasje...kommer til sommeren:) Og området foran huset og der garasjen skal stå. Gleeeeeeeeeeeeder meg til å få alt på stell. Men det tar noen år å få gjort alt man ønsker. Den tanken har jeg begynt å roe meg med nå. Rom ble ikke bygd på en dag:)

Er det noe dere lurer på, er det bare å spørre:)

 

OSS OG HUSET:)

 

Anders og jeg ble sammen høsten 2000. I 2005 bestemte vi oss for å bygge hus i Nordlia. Anders gjorde all byggingen selv. Sååå flink:) Huset ble veldig fint! Det er et barnevennlig område med gode naboer. Selv om det tok litt tid for meg å venne meg fra å bo så langt fra Gjøvik, så trives jeg godt her nå, mye takket være det gode miljøet, sol og fin utsikt mot Gjøvik og Mjøsa:)

Flere innlegg fra huset kommer, så gled dere:)

 

 

INGRIDJENTA:)

 Ingrid er født 20/12-2008. Hun er ei aktiv jente. Glad i å leke med vennene sine. Hun går i barnehagen og har blitt 4år. Hun også gleder seg til å bli storesøster OG lillesøster, som hun sier:)
I dag kjente hun broren sparke henne gjennom magen, og det var stor stas!

 

Hun er ei skikkelig skøyejerjente og ei bestemt jente. Liker å pynte seg:)

SIGURDGUTTEN:)

 Sigurd er født 18/6-2006. I fjor høst begynte han på skolen. Tiden har gått veldig fort synes jeg.

Han er en aktiv og glad gutt. Flink med lillesøsteren sin og sier han gleder seg til å få en lillebror.

1.skoledag:) Stolt gutt med ny sekk.

På fjellet liker Sigurd seg veldig godt. Vi er der flere ganger i året. Vi skal dit en tur i påsken også, og han gleder seg veldig. Da skal påskeharen komme..

Endelig på nett igjen:)

Nå er det faktisk 6(!) år siden jeg startet denne bloggen. En lang pause:) MEN nå er jeg på nett igjen. Mye har skjedd på disse 6 årene. Sigurd har blitt 6,5år, Ingrid er født og allerede blitt 4år, og baby nr3 er på vei.

Vi bor fortsatt i huset på landet. Anders og jeg giftet oss i 2010. Grunnen til at jeg ønsker å fortsette bloggen nå, er at jeg nå skal ha baby nr 3, går hjemme og kjenner meg klar for å blogge litt igjen:) Jeg har tenkt å gå litt tilbake og oppsummere de siste årenes begivenheter, men det kommer i egne innlegg etter hvert. Så følg med:)